Det kan se ut til at de som har en stressende jobb, med mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag og ikke tolker dette stresset som farlig, har det bedre enn de som mener at stress er skadelige og har en hverdag med lite jobbkrav. Kanskje bør resultatet fra nyere forskning bli at vi tenker annerledes rundt jobbrelaterte risikofaktorer for stress? I stedet for å forsøke å ta bort alt stress, hvor noe i utgangspunktet kan være bra for oss, bør vi kanskje bli bevisst hvordan vi tenker rundt stress, og hvordan vi kan opprettholde en viss følelse av kontroll i en hektisk arbeidshverdag.
Karasek utviklet på 70-tallet det som i dag er blitt en velkjent for psykososialt arbeidsmiljø. Modellen som forsøker å beskrive hvordan jobbkrav og jobbkontroll henger sammen og at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll og innvirkning påvirker helda vår i negativ retning. I ettertid er modellen utvidet med en ny faktor, som viser hvordan sosial støtte på arbeidsplassen kan være en buffer mot de skadelige virkningene av en arbeidssituasjon hvor kravene overgår opplevelsen av kontroll.
Mange arbeidsgivere synes det er vanskelig å vite hvordan man kan jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne modellen retter oppmerksomhet mot rammene rundt selve arbeidet og planleggingen av innholdet i arbeidet.
Hypoteser
Modellen har to hovedhypoteser. Den første er belastningshypotesen som sier at jobber med høye krav, lav kontroll og lite sosial støtte, innebærer størst helserisiko. Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt økt sykefravær og uførhet.
Den andre hypotesen er bufferhypotesen som sier at sosial støtte kan beskytte individet mot den skadelige virkningen av jobber karakterisert av høye krav og lav kontroll. Når ansatte opplever sosial støtte ser vi at de negative effektene av lav kontroll og høye krav, reduserer sannsynligheten for å bli syk. Sosial støtte kan altså sees på som en buffer mot fysiske og psykiske helseplager som følge av forhold på jobben.
Denne modellen viser oss hvor viktig det er å ha fokus på de ansatte når man skal prosjektere og planlegge selve arbeidet. Hvordan opplever den enkelte ansatte å mestre arbeidshverdagen?
Men modellen minner oss også om viktigheten av sosiale relasjoner på jobb, som en helsefremmende og forebyggende faktor for å hindre sykdom, fremme helse og dermed hjelpe oss til å skape balanse mellom krav og kontroll.
Hvordan kan vi overføre dette til den praktiske arbeidshverdagen?
Modellen setter fokus på tre ulike dimensjoner;
- kravene som stilles
- kontrollen eller ressursene man har til å møte kravene
- den sosiale støtten man opplever i miljøet
Ved å bruke denne modellen kan det være lettere å identifisere hvordan man kan gjøre endringer og tilpasninger i arbeidshverdagen. Den kan brukes på systemnivå under prosjektering eller planlegging av prosjekter og jobber, eller den kan brukes i møte med den enkelte arbeidstaker.
Hva trenger den enkelte for å oppleve at ressursene man har til rådighet matcher kravene og forventninger som stilles? Er det justeringer av krav som deadline, produksjonskrav eller arbeidsoppgaver som skal til? Bør man vurdere om den enkelte har kompetansen i forhold til forventningene til jobben du skal gjøre? Det er i møte med individidet viktig å være bevisst at kontrollen og ressursene til en medarbeider i en periode hvor han/hun opplever helseplager kan være endret, og at han eller hun kanskje har mindre ressurser til å håndtere kravene mens plagene står på?
Kanskje er det i slike perioder spesielt viktig med sosial støtte fra medarbeidere og leder.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3374921/
Karazek & Theorell
Keller, A, Litzelman, K et. Al (2012) Does the Perception that Stress Affects Health Matter? The Association with Health and Mortality Health Psychol. 2012 Sep; 31(5): 677–684.
https://ideas.ted.com/7-ways-stress-does-your-mind-and-body-good/
https://sykepleien.no/sykepleien/2017/11/stress-blir-farlig-nar-du-mister-troen-pa-du-takler-det
https://www.ledernytt.no/slik-fjerner-du-det-farlige-stresset.6059610-349910.html
https://martinhanstvedt.com/2013/10/12/hvordan-mestre-stress-stressmestring/
